Det er ulike syn på hvilke kriterier som bør legges til grunn for inndelingen. Lenge var Verdensbankens økonomiske klassifisering, basert på bruttonasjonalprodukt – BNP ( senere bruttonasjonalinntekt – BNI) per innbygger enerådende. Fra 1990-årene har sosiale indikatorer koblet til økonomiske blitt mer brukt, blant annet av FNs utviklingsprogram (UNDP). Derved utfordres selve utviklingsbegrepet, som UNDP knytter mer til menneskelig velferd – omgivelser som gir folk mulighet til å utvikle sitt fulle potensial, og leve et produktivt, kreativt liv i tråd med sine behov og interesser. Som følge av denne tilnærmingen legges stor vekt på frihet, og derved menneskerettigheter. Denne glidningen reflekteres tydelig i utformingen av FNs tusenårsmål fra 2000 og senere i FNs bærekraftsmål fra 2015. FN, Verdensbanken og OECD har på bakgrunn av BNI etablert fem kategorier av land, rangert fra minst utviklede land (MUL) til høyinntektsland. De førstnevnte er viet særlig oppmerksomhet, idet MUL (engelsk: Least Developed Countries, LDC), står i en særstilling blant annet i tilknytning til bistands- og handelsvilkår.
Land med befolkning over 75 millioner regnes ikke med blant MUL. Siden 2002 har MUL hatt tollfritak på varer de selger til Norge. [ trenger referanse] Land som oppfyller følgende tre kriterier defineres som en LDC: [ trenger referanse] BNI (brutto nasjonal inntekt) per capita under $745 i gjennomsnitt per år i perioden 2002-2004. BNI per capita beregnes ut fra Verdensbankens Atlas-metode. Land som tidligere har vært på listen over LDC må ha en BNI per capita over $900 for å avansere ut av listen over LDCs. Poengsum på HAI ( human assets index) under 58. Poengsummen beregnes ut ifra fire indikatorer, to på helse og ernæring og to på utdanning. Land som tidligere har vært på listen over LDC må ha en poengsum over 64 for å avansere ut av listen av LDCs. Land der utviklingen er mer utsatt for eksogene sjokk, og med strukturelle karakteristika som gjør at effekten av slike sjokk forventes å være store. MUL - FNs oversikt 2003 [ rediger | rediger kilde] Asia, 10 land: Afghanistan, Bhutan, Bangladesh, Kambodsja, Laos, Maldivene, Myanmar, Nepal, Øst-Timor, Jemen.
HDI ble utviklet av UNDP i 1990 og tatt i bruk 1993, og er en målestokk for menneskelig utvikling, basert på en kombinasjon av en rekke forhold, blant annet barnedødelighet og forventet levealder, helse-/utdanningsnivå, tilgangen til rent vann og husholdningers kjøpekraft. Fra 1997 er en tilsvarende Human Poverty Index (HPI) brukt, med vekt på tre forhold: muligheten for å leve et langt liv med god helse, utbredelsen av kunnskap og graden av levestandard. Begge disse setter mennesket og dets livsvilkår i fokus, og retter dermed også søkelys på fordeling av ressurser. Mange u-land er strengt tatt ikke fattige i den forstand at flere besitter store naturrikdommer eller har gode naturgitte forutsetninger for jordbruk. Dette potensialet er dels ennå ikke realisert, og der det er utnyttet, har verdiskapingen ofte ikke kommet befolkningen eller landet selv til gode, blant annet grunnet utenlandsk eierskap, dårlig styresett og korrupsjon. Mens utvikling i stor utstrekning knyttes til sosiale forhold, er disse igjen i sterk grad knyttet til politiske og økonomiske forhold.
Etter hvert er BNI blitt kombinert med grad av menneskelig utvikling og økonomisk sårbarhet. I 2018 var 47 stater regnet som MUL, hvorav 33 i Afrika og ni i Asia, fire i Stillehavet og ett i Karibia (se tabell nedenfor). FN opererer også med to andre grupper særlig sårbare stater, Small Island Developing Countries (SIDS), som omfatter små land som samtidig er øystater, og Landlocked Developing Countries (LLDC), som omfatter utviklingsland som ikke har direkte adgang til havet, med de spesielle utfordringer det medfører. Kjennetegn Utviklingsland har ofte dårlig utbygd infrastruktur, som veier, vann og kloakk. Her bærer en kvinne vann i Laos. Økonomisk verdiskaping og vekst er viktig for utvikling, men mer et middel for å oppnå sosial utvikling enn et mål og en målestokk i seg selv. Følgelig er det vel så mye sosiale kjennetegn som karakteriserer et u-land. For å vurdere utviklingsgraden i et land brukes i tiltagende grad sosiale indikatorer, blant annet gjennom Human Development Index (HDI).
Økonomisk sett er de fleste utviklingsland kjennetegnet av lav industrialisering og en liten moderne sektor, samtidig som den dominerende primærnæringen (oftest landbruk) er lite produktiv. En rekke u-land har også ensidig produksjon, hvor ett eller et fåtall (eksport-)produkter dominerer, enten fra landbruk eller gruvedrift, noe som gjør landene svært sårbare for prissvingninger på de internasjonale markedene. De fleste u-land har en fortid som kolonier, og deres økonomiske struktur er i utstrakt grad formet av deres rolle som råvareprodusent for kolonimakten. Dette har bidratt både til den ofte ensidige økonomien – mer utadrettet mot eksport enn innadrettet mot utvikling – og til at infrastrukturen er utbygd med tanke på frakt av eksportvarer fra innlandet til kysten, ikke som et middel for utvikling av et helt land. Politisk har også de fleste u-land i perioder ført en politikk som har vist seg ikke å ha fremmet utvikling, blant annet gjennom for ensidig statlig styring, samt fravær av demokratisk styresett.
En inndeling i utviklede land (blått), utviklingsland (gult) og minst utviklede land (rødt). Basert på inndelinger fra Det internasjonale pengefondet og FN (2008). Utviklingsland kjennetegnes gjerne ved at en stor andel av befolkningen er sysselsatt i primærnæringene, særlig landbruk, og ofte til selvberging. Her planter kvinner i utviklingslandet Laos ris. Utviklingsland, eller u-land, er en generell betegnelse på land med svak og ofte ensidig utviklet økonomi, og som har oppnådd en lavere grad av sosial og økonomisk utvikling enn industriland ( i-land, også benevnt utviklede land). Selve begrepet utviklingsland (engelsk: developing countries) er i seg selv omstridt, blant annet fordi det innebærer en utstrakt grad av generalisering og bidrar til en videreføring av tidligere begrep som « tredje verden », fra den kalde krigens dager. Dette er dels erstattet med betegnelsen «land i sør», «det globale sør» eller bare «Sør». Det er heller ingen klar definisjon av hva et utviklingsland er, og dermed hvilke land som regnes som u-land.
Utviklingsland er, enkelte fellestrekk til tross, ingen ensartet gruppe og består av land fra flere verdensdeler og kulturer, forskjellig politisk bakgrunn og svært ulike økonomisk forutsetninger. Like fullt har u-land i en del henseender sammenfallende syn, og har i ulike sammenhenger gått sammen for å fremme sine interesser, ikke minst i forhold til gjeldsspørsmål og markedsadgang. Minst utviklede land FNs Human Development Index måler levekår i land i verden. Resultatene sammenfattes blant annet i en score på en skala fra 0 til 1. Blått = høyeste score (0, 8-1). Grønt = mellomhøy score (0, 7-0, 79). Gult = mellomlav score (0, 555–0. 699). Rødt = lav score (0, 35–0. 554). UNDPs liste over verdens minst utviklede land (MUL) for 2018. BNP per innbygger i US dollar.